Den første Lynx-snøscooteren, AS 50, modellår 1968, fanget like ved Saana-høyden i Kilpisjärvi, Finland. (Foto: Yrjö Metsälä / Historian kuvakokoelma / Matkailun edistämiskeskuksen kokoelma / Museovirasto)
Historien om Lynx begynte i 1968 i Kurikka, Finland. De første skissene av en ny type snøscooter ble laget, og de første snøscooterene ble produsert. Lite visste de at et nytt ikon var født.
Det var i det Herrens år 1968. Den finske snøscooterdistributøren hadde blitt vist en snøscooterprototype. Han stilte seg tvilende, mildt sagt. Men FoU-teamet var fast bestemt på å bevise at tvilerne tok feil. Målet var å gjøre alt så slitesterkt som mulig. Utviklerne gjorde kvaliteten til en æressak.
Den første AS 50-prototypen ble testet ved en myr under sommeren. Forholdene var faktisk ganske lik snø, hvis du ikke hadde noe imot en svømmetur i ny og ne. Målet var å kjøre snøscooteren i 2 måneder. Hvis prototypen tålte det, ville den være grei å selge til høsten.
«Lynx er innenlands og utviklet for Finlands lunefulle vintre.» Slik ble Lynx-serien 1970 introdusert i den finske brosjyren.
Lynx AS 50 var bransjens første snøscooter med 500 mm bredt spor. Produksjonen av modellen startet med et parti på 50 enheter, som alle ble solgt i Finland, i 1968. Neste år ble den første serien med modellene 20, 30 og 40 sluppet, og eksporten til Sverige og Norge startet.
Helt fra begynnelsen ble Lynx kjent for sin innovasjon. Lynx 40 J, frigitt i 1970, var den første snøscooteren med leddfjæring bak, og dette forbedret dypsnøkapasiteten. For å forbedre nyttebruken kom Lynx med den første to-trinns girkassen med revers i en enkeltspors snøscooter i 1972.
En av de tidligste modellene, Lynx 400, presentert på reklamebildet tidlig på 70-tallet. Nyttebruken var sterkt tilstede på den tiden.
I de første årene var reindrivere i Lappland og bønder i sør-Finland de viktigste kundene. Modeller som Lynx 535 og 635 kan i dag fortsatt iakttas i daglig bruk. Dette er et tegn på pålitelighet og tidløst design.
Herr Pauli Piippola justerer sin aller første Lynx race-snøscooter ved prototypeverkstedet på Lynx-fabrikken i 1984.
Det tidlige 1980-tallet skulle bli revolusjonerende for Lynx. Eksperimenteringen på racerbaner førte til europeisk snøscooterhistorie. Den legendariske, bredsporede GLX 5900-modellen viste også retningen for hele bransjen.
På slutten av 1970-tallet var Lynx allerede kjent for sine pålitelige arbeidshester – nyttesnøscooterne. Men noe annet var allerede på gang: motocrossfører Pauli Piippola hadde vist interesse for å kjøre snøcross med en Lynx. Piippola og de andre snøcrossentusiastene Esa Kolppanen, Juhani Tapio og Erik Ahmasalo begynte å eksperimentere på fritiden, ved å bruke en smalsporet nytteslede som base. De kjente styrkene til andre sleder, og hadde en klar visjon om den perfekte snøcross-scooteren. Arbeidet var så inspirerende at de knapt hadde fri, og lite brydde de seg om lønnen. Den aller første prøveturen rundt Lynx-fabrikken viste at det de hadde bygget virkelig var et veldig flott kjøretøy. Så fint at i 1983 vant Piippola det første løpet de deltok på. Det var den første av utallige Lynx-triumfer.
Lynx debuterte på racerbanene med stor suksess. Pauli Piippola kjører på den aller første Lynx-racingssnøscooteren «Peltinokka» (blikknese på finsk) in 1983.
Det tidlige 80-tallet var en revolusjonerende tid også på andre måter. I 1980 introduserte Lynx GLX Finlandia som den første bredsporede snøscooteren i bransjen med glideramme-bakfjæring, med 3300 mm langt belte. Den første lange og smalsporede modellen som brukte gliderammebakfjæring var GL 3900, som kom i 1981.
Lynx GLX 5900 var en revolusjonerende modell for bransjen. Det var den første bredsporede modellen som kombinerte de beste egenskapene fra rekreasjons- og nyttesnøscootere.
Men flere ting var på gang. GLX Finlandia kom sammen med langsporversjonen GLX 5900 i 1983. Ved å kombinere de beste egenskapene til nytte- og rekreasjonssnøscootere var GLX 5900 en sann game-changer i bransjen, og var den første crossover-modellen lenge før noen snakket om crossovere. Med et moderne gliderammeoppheng, et langt og bredt spor og en for den tiden svært kraftig, viftekjølt Rotax 503-motor, ble «Fiftynine» en umiddelbar suksess over hele Skandinavia ved å overbevise brukerne med stor kjørbarhet og allsidighet. GLX 5900 satte standarden for en moderne, bredsporet snøscooter. En legende var født.
For modellåret 1985 introduserte Lynx sin første løypesportsnøscooter. GLS 3300 var en ikonisk modell for sin tid, og ble stamfaren til alle senere Lynx trail sport-modeller.
På grunn av Lynx-racersnøscooterens fenomenale suksess på racerbanene, vokste presset for å utvikle en løypesportslede for rekreasjon. Nye og innovative modeller som GLS 3300 ble skapt for å gi rekreasjonskjørere sjansen til å oppleve friheten på snø.
GLS 3300 var basert på en racingslede, og ble introdusert for modellåret 1985. Med Rotax 503-motoren var ikke GLS den kraftigste snøscooteren på markedet. Likevel var det den komplette pakken, med kjørekvalitet og ytelse, som gjorde den uslåelig. GLS 3300 hadde en uavhengig frontfjæring og god balanse med tidlige tegn på ergonomi for foroverlente førere. En tidsalder av Lynx trail sport-snøscootere hadde begynt.
GLS 3300 var ikke den kraftigste maskinen på den tiden, men dens gode balanse, moderne førerergonomi og gode ytelser gjorde den uslåelig. GLS 3300 er blant de mest ettertraktede modellene Lynx-entusiaster imellom.
Lynx-innovasjoner fortsatte med Syncro-transmisjonen som ble introdusert i 1988. Transmisjonen som gjorde det mulig å skifte gir under kjøring i lav hastighet, var epokegjørende for nyttebruken. Ved siden av bredsporede nyttemodeller ble Syncro brukt i smalsporede nyttesnøscootere, som fortsatt er en viktig gren i Lynx-slektstreet. Modeller som GL 3900, GL 250 og GL 360 oppnådde et godt rykte blant reindrivere og andre profesjonelle brukere allerede før Forest Fox, en av de lengstlevende modellene i Lynx-historien, ble frigitt i 1995. Ranger og Ranger King-modellene gjorde segmentet mer rekreasjons- og turkjørngsrettet på begynnelsen av 90-tallet.
Med langt og smalt spor og den lette ensylindrede Rotax-motoren ble Lynx GL 250 en suksess blant brukere som verdsatte lett håndtering og god dypsnøkapasitet kombinert med en grei pris.
1990-tallet var tiåret for Lynx-utvidelsen. Modellnavnet Lynx Rave ble introdusert for første gang til modellåret 1990 med GLS 3800-modellen. Med inngangen til Cobra-plattformen ble kraften til Rave-modellene styrket av Rotax 643 og senere Rotax 670-motorer. Med Cobra-plattformen, som kom til modellåret 1992, tilbød Lynx flere rekreasjons- og ytelsesmodeller enn noen gang. Ikoner som Cobra Enduro og Cobra Racing gjorde suksess både med salgstall og i racing. Cobra Touring- og Grand Touring-modeller tilbød luksuriøs komfort og ytelse i den gylne æraen med 2-seters touring-snøscootere.
På det tidlige 90-tallet utvidet Lynx utvalget sitt ved å tilby flere modeller enn noen gang for rekreasjonsbruk. Cobra Racing 1994 var en spesiallaget snøscooter for distanseracing og for aggressiv løypekjøring.
Flaggskipmodellene i Lynx 2004-modellserien: Lynx Ranger Mountain 800 og Rave SP 800.
Det nye millenniet startet en æra med moderne førerergonomi og akselerert innovasjon. Folk begynte å finne mer frihet utenfor løypene, og Lynx laget sine første spor innen frikjøring.
Lynx feiret sin 30-års milepæl ved å introdusere en ny G-Type-plattform for modellår 1997. G-typen ble kjent for sin unike vertikale LVS frontfjæring og revolusjonerende utseende. Etter Cobra- og G-Type-plattformen ble Lynx EVO trail-sportsmodeller introdusert for modellåret 2001. EVO-modellene Rave, Enduro og Racing ble kjent for fantastiske kjøreegenskaper og fjæringskvalitet.
I modellåret 1999 representerte Lynx Enduro 500 Special og Rave Big Pipe X løypeportsscooterne på G-Type-plattformens tid.
I begynnelsen av årtusenet tok Lynx med lette nyttemodeller store steg fremover når det gjaldt kjørekvalitet og ytelse. De tidlige 2000-tallets Lynx ST bredspormodellene fikk en moderne RCG bakfjæring med lang fjæringsvei og stor slepeevne. Æraen til de firetakts Lynx-modellene begynte i modellåret 2004 da 59 YETI- og Ranger V-1000-modeller ble introdusert med 1000 cc V2 Rotax-motor.
I 2004 fikk Lynx sin første firetaktsmotor. Rotax V-1000 ble brukt i den bredsporede nyttemodellen 59 YETI og i Ranger V-1000 touringmodellen.
Lenge før BoonDocker- og Shredder-modellene tok Lynx sine første steg inn i dypsnøsegmentet tidlig på 2000-tallet med Ranger Mountain- og Mountain-modeller. De første dagenes puddermaskiner kom med Rotax 800 HO-motoren og 144'' (3650 mm) lang bane med 2'' (51 mm) knaster og RCG/LVS-oppheng.
Modellåret 2005 tok et betydelig skritt i utviklingen av kjørerergonomi og vektfordeling da R-EVO-plattformen ble introdusert i Rave- og Enduro-løypeportmodellene. Debutsesongen til den nye plattformen var ingen ubetinget suksess: snøscooterene var uberegnelige og ganske tunge å kjøre, de hadde noen tekniske problemer, og det konservative utseendet tilfredsstilte heller ikke kundene. Hjemmelekser måtte gjøres for modellåret 2006.
For modellår 2006 ble Lynx R-EVO-plattformen fornyet med skrådd tunnel og forbedret opphengsoppsett. Rave RC 800 PowerTek var datidens toppmodell i trail sport-linjen. Med forbedringene ble R-EVO gjenfødt etter debutåret, ettersom modellen ennå ikke svarte til forventningene.
Dyktige og ambisiøse fagfolk og snøscooterentusiaster har hjulpet Lynx med å bli voksen gjennom årene. Liksom Juhani Tapio spilte en sentral rolle i utviklingen av den første Lynx-sportssnøscooteren, sluttet hans sønn Janne Tapio seg til F&U-teamet i 2005. Som snøcrossmester visste han hva som skulle til for å vinne i løp. Rave RE 600 ble lansert for modellåret 2007. Den racingklare modellen, med PPS bakfjæring, var en legendarisk milepæl for sportssnøscootere i Skandinavia.
2009 var et stort modellår for Lynx. REX-platformen ble introdusert, og Lynx Commander så dagens lys.
Etter å ha feiret sitt 50-årsjubileum er Lynx fortsatt lojale mot sin tradisjon med å holde brukeren i fokus. Som i tidlige dager er det en æressak å lage spesialbygde snøscootere for å skaffe Lynx-førere muligheten til uforglemmelige opplevelser i naturen.
Tidsånden til den legendariske GLX 5900 var sterkt til stede da Lynx-teamet lanserte en helt ny generasjon med bredsporede crossover-snøscootere for modellåret 2009. Lynx Commander hevet kjørekvalitetene til bredsporede nyttesnøscootere til neste nivå. Den var kraftig og sporty, men holdt seg likevel tro mot sine røtter blant arbeidshestene. Commander-modellene appellerer til et bredt spekter av snøscooterkjørere, og har vært bestselgere på det europeiske snøscootermarkedet siden den gang.
Lynx Xtrim Commander gjorde det samme i 2009 som GLX 5900 hadde gjort 26 år før. I likhet med GLX ga Commander konseptet med bredsporet snøscooter en ny definisjon. Commander var en umiddelbar suksess og ble den mest ettertraktede snøscootermodellen i Europa.
2009 var også året da Lynx sportsmodeller fikk den nye REX-plattformen. Den gang representerte Rotax 600 E-TEC det nyeste av motorteknologi. To år senere ble Xtrim BoonDocker-modellen introdusert, med kraft fra 800R-versjonen av E-TEC-motoren. På den tiden var BoonDocker mer en freeride-snøscooter med en sporty tilnærming, heller enn noen raffinert dypsnømaskin.
I modellåret 2018 feiret Lynx sitt 50-årsjubileum ved å lansere Radien-plattformen. Med den korte tunnelen på dypsnømodellen BoonDocker DS var Lynx igjen merket som brakte en innovasjon til markedet, som først ble etablert på konkurrentenes produkter senere.
2021 bladde opp en ny side i snøscooterhistorien, da Lynx snøscootere ble tilgjengelig for første gang på det nordamerikanske markedet.
2021 var året for den etterlengtede ankomsten til Nord-Amerika, da Lynx-kjøreopplevelsen kom til hardcore-ryttere i Canada og USA. Selv på det nye kontinentet fortsetter vi reisen tro mot våre røtter og vår ekte finske sjel.
Fra kverning av dyp snø til å gjete rein, brukes Lynx-sledene overalt hvor det er behov for en formålsbygd robust snøscooter, verdig naturens tøffeste stier. Lynx snøscootere har alltid blitt utviklet og kjørt av førere som forventer litt mer. Mer fra snøscooteren sin, og mer fra seg selv.
Fra arktiske strøk til Rocky Mountains og videre – historien bare fortsetter…