KJØRE LYNX
Snøscooterkjøring er en fysisk krevende sport. Den støtter perfekt min karriere som profesjonell formelsjåfør. Om vinteren er snøscooterkjøring inkludert i det fysiske treningsprogrammet mitt fordi jeg får aktivert de riktige musklene og forbedrer og opprettholder reaksjonene og kjørefølelsen. Jeg tar opp hver kjøreøkt med sportsklokken og pulsbeltet. Sporty kjøring på stien er min greie, så snøscootere jeg kjører på er Rave Enduro 600R E-TEC og Rave RE 850 E-TEC. Min ultimate drømmescooter ville være kombinasjonen av disse to: Rave Enduro Emma-utgave med 850-motor!
Selv om snøscooterkjøring er en sport for meg, er det også en fin måte å dele erfaringer og tilbringe tid med folk som har samme interesse og lidenskap. Jeg liker kameratskapet med snøscooterkjøring. Jeg møter alltid nye hyggelige mennesker i løypene, og kjører ofte med folk jeg ikke kjenner ennå. Jeg føler at jeg er litt som Lynx: røff, finsk, uforutsigbar, urokkelig og ambisiøs.
STARTEN
Jeg kjørte snøscooter for første gang med faren min da jeg var rundt 6. Pappa er også motorsportentusiast, og i tillegg til kartingbiler, hadde vi snøscooter da jeg var liten, noe som ikke var vanlig for folk som bor i Helsinki. Vi pleide å kjøre på hytta vår i det sørlige Finland. Jeg kjempet hele tiden en kamp med storebroren min om hvem sin tur det var til å kjøre med pappa. Jeg fikk også lov til å dra ut alene på innsjøisen.
Da jeg var 15, fikk jeg endelig lov til å kjøre alene, men bare et år senere skadet jeg meg i ryggen mens jeg kjørte. Jeg tok fri fra snøscooterkjøring i nesten 10 år, og etter det lånte jeg bare tilfeldig en snøscooter på vinterferier. Våren 2020 ble jeg virkelig interessert i snøcooterkjøring igjen da jeg var med på lanseringen av Lynx 2021-serien i Levi, Lappland!
Mitt engasjement med Lynx ble enda dypere for et år siden, og siden da har jeg kjørt tusenvis av kilometer. Nå er jeg helt hekta!
LEVE SISU
Jeg husker da jeg tok min første store luftetur på en løype jeg aldri hadde kjørt før. Plutselig var det en stor snøhaug foran meg og en bratt nedoverbakke på baksiden. Fronten av scooteren pekte mot en blå lhimmel, og der var jeg i lufta. Det føltes som om tiden stoppet opp, og jeg hadde overraskende god tid til å tenke på ulike løsninger for å håndtere situasjonen.
Heldigvis visste kroppen min hva jeg skulle gjøre, selv om jeg ikke skjønte det selv. Jeg klemte på bremsespaken, fronten kom ned, og like før landing ga jeg gass. Og min Rave Enduro landet bare helt perfekt. Etter landingen skrek og bannet jeg et par minutter mens jeg kjørte, høy på glede og adrenalin. Det var bare så kult. Jeg har vært veldig glad for min motorsportbakgrunn i den typen situasjoner.
Jeg er nok en adrenalinjunkie. Det er drivstoffet til motoren min, og slik har det vært fra jeg var liten. Øynene mine lyser opp når jeg er i situasjoner der jeg presser mine egne grenser, sammen med grensene for kjøretøyet og forholdene. Det er kraften som driver meg."
Se nå
