DU ER OGSÅ EN LIDENSKAPELIG SNØSCOOTERFØRER. HVORDAN BEGYNTE DET?
Toni: Onkelen min hadde en motorsportbutikk i Mäntsälä i Sør-Finland da jeg var liten. I juleferien kunne jeg låne en barnesnøscooter fra butikken å kjøre med. Faren min er fra Rovaniemi, og han har hatt snøscootere hjemme fra begynnelsen. Da jeg ble stor nok, fikk jeg kjøre snøscooterne hans og vedlikeholde dem. Barndomshjemmet mitt var i et tynt befolket område, så jeg kunne kjøre der på jordene.
I løpet av min aktive racingkarriere kunne jeg ikke kjøre så mye fordi vintrene var så travle. Racingsesongen ble avsluttet i begynnelsen av desember, og testøktene for neste sesong startet allerede i begynnelsen av januar. Du måtte unngå skader fordi racingsesongen ville gått til grunne med en gang. Også kroppen trengte hvile.
De siste ti årene har jeg kunnet kjøre mye mer snøscooter.
HVA SLAGS KJØRING GJØR DU? HVORDAN VIL DU BESKRIVE DEG SELV SOM FØRER?
Toni: Aktiv, rask trailkjøring er tingen for meg med snøscooter. Selv om kjøringen ofte blir fartsfylt, bruker jeg alltid sunn fornuft. Jeg vil ikke havne på et sykehus. Hovedmålet mitt er å komme meg i saunaen i ett stykke etter en dag på scooteren.
De siste årene har jeg kjørt noen enduro-løp i amatørklassen, men med alderen har jeg blitt orientert mer mot lange turer i løypene enn å kjøre mot en klokke.
I fjor vinter hadde vi en tur på 900 km med vennene mine på fire dager i løypene i Lappland. Tidlig start om morgenen, 5–6 timer i løypene og deretter en sauna på våre overnattingssteder – det var praktfulle turer.
For meg er eventyr en del av snøscooterkjøring. Ofte er vi de første som kjører i løypen fra Rovaniemi til Levi i november, og noen ganger kjører vi oss vill der fordi det ikke er andre løyper å følge. Til gjengjeld har vi våre siste vårturer når bekkene flyter fritt på myrer og solen varmer i mai.