MED RØDT PÅ LØPSBANEN OG PÅ LØYPA

Toni Vilander, 41, er en finsk racerbilfører som ble Ferrari-racerfører i 2006 etter en lang karriere i karting og Formula Renault-klassene. I tillegg til sin aktive racingkarriere har Toni hatt et nært forhold til snøscootere siden barndommen da han prøvde sporten for første gang hjemme i Kankaanpää i Sør-Finland. I dag nyter han spesielt lange turer i løypene i Lappland.
 

Toni er en fanatisk trailfører, så det er ikke en stor overraskelse at Rave RE passer perfekt til ham.

Jeg er fortsatt en del av Ferraris racingteam, men kjører for tiden uten et løpsopplegg for hele sesongen. Denne sesongen har jeg kjørt fire løpshelger i den italienske GT-serien, men jeg har jobbet mer på den kommersielle siden som merkeambassadør. Blant annet hjelper jeg Ferrari racerbileiere i Club GT-arrangementer ved å følge prestasjonene deres på banen og hjelpe dem med å bli bedre førere.

Jeg er også involvert i driften av Luxury Collection, som er en Ferrari-forhandler i Lempäälä i Finland. Vi har også en butikk i Tallinn og snart skal vi åpne en butikk i Helsinki.

Sammen med min kone og partner driver vi en Bar & Grill Varikko (pit) i racingstil i hjembyen Kankaanpää.

Denne høsten er jeg også opptatt i rollen som Formel 1-kommentator i finsk TV. Forhåpentligvis er vi i stand til å dekke løpene live fra banen i de kommende månedene, snarere enn virtuelt.

Jeg tror min største prestasjon i sporten er at jeg har klart å gjøre motorsport – min største lidenskap – til et yrke og vært i stand til å gjøre det så lenge. Min 15 år lange karriere i Ferrari har gitt meg mye: Jeg har lært det italienske språket, og jeg har vært i stand til å være en del av den legendariske racingfamilien og Ferrari-kulturen.

Som individuelle prestasjoner vil jeg nevne to seire i 24 Hours of LeMans-løpet i GT-klassen og seieren i Bathurst 12h race i Australia i 2017. Selvfølgelig er verdensmesterskapet i GTE Pro-klassen i 2014 også minneverdig.
 

Toni på banen i Monza med Ferrari 488 GTE på FIA WEC-konkurransen i juli 2021.
Foto: Ferrari

Onkelen min hadde en motorsportbutikk i Mäntsälä i Sør-Finland da jeg var liten. I juleferien kunne jeg låne en barnesnøscooter fra butikken å kjøre med. Faren min er fra Rovaniemi, og han har hatt snøscootere hjemme fra begynnelsen. Da jeg ble stor nok, fikk jeg kjøre snøscooterne hans og vedlikeholde dem. Barndomshjemmet mitt var i et tynt befolket område, så jeg kunne kjøre der på jordene.

I løpet av min aktive racingkarriere kunne jeg ikke kjøre så mye fordi vintrene var så travle. Racingsesongen ble avsluttet i begynnelsen av desember, og testøktene for neste sesong startet allerede i begynnelsen av januar. Du måtte unngå skader fordi racingsesongen ville gått til grunne med en gang. Også kroppen trengte hvile.

De siste ti årene har jeg kunnet kjøre mye mer snøscooter.

Aktiv, rask trailkjøring er tingen for meg med snøscooter. Selv om kjøringen ofte blir fartsfylt, bruker jeg alltid sunn fornuft. Jeg vil ikke havne på et sykehus. Hovedmålet mitt er å komme meg i saunaen i ett stykke etter en dag på scooteren.

De siste årene har jeg kjørt noen enduro-løp i amatørklassen, men med alderen har jeg blitt orientert mer mot lange turer i løypene enn å kjøre mot en klokke.
I fjor vinter hadde vi en tur på 900 km med vennene mine på fire dager i løypene i Lappland. Tidlig start om morgenen, 5–6 timer i løypene og deretter en sauna på våre overnattingssteder – det var praktfulle turer.

For meg er eventyr en del av snøscooterkjøring. Ofte er vi de første som kjører i løypen fra Rovaniemi til Levi i november, og noen ganger kjører vi oss vill der fordi det ikke er andre løyper å følge. Til gjengjeld har vi våre siste vårturer når bekkene flyter fritt på myrer og solen varmer i mai.
 

Sporty trailscootere passer meg best. Jeg har eid flere Lynx Rave RE-modeller, og mine to siste scootere var Rave Enduro-er. For den kommende sesongen regner jeg med å ha en ny Rave RE 600R E-TEC. Jeg liker den snøscooteren veldig godt.

Utviklingen av modellen har vært fantastisk de siste 10 årene, spesielt når det gjelder motor og fjæring. Den er nesten perfekt for meg rett ut av boksen, og det er klart for en heftig tur rett fra produksjonslinjen.

Jeg setter også pris på påliteligheten til Lynx. Den går fra startknappen uansett forhold, og den har aldri etterlatt meg i løypen.

Begge merkene vekker sterke, positive følelser hos meg. Jeg har et spesielt forhold til Ferrari fordi merket har vært min arbeidsgiver i 15 år, og jeg er fabrikkføreren som har den lengste arbeidshistorikken for merket. Ferrari er et av de mest kjente merkene i verden.

Jeg blir rørt av finskheten til Lynx i tillegg til at merkets hjem er i Rovaniemi – den samme hjembyen som min far.

Jeg er så heldig å ha sett bak kulissene hos både Lynx og Ferrari. Det er noen slående likheter i utviklingsstrategiene og besluttsomheten. Driften er organisert og av høy kvalitet på alle nivåer.
 

Toni (nede til venstre) feirer seieren i SRO World Challenge America 2018 med sitt førerpar Miguel Molina og Ferrari-teamet.
Foto: Ferrari.

Å kjøre scooter er en utmerket måte å trene på for bilracing. Det inkluderer å lese løypene og gir fysisk trening for hele kroppen.

Langdistanse og lange timer i løypene støtter utholdenhetsløp på banen som jeg har kjørt mye. Musklene dine må tilvennes kontinuerlig risting, og du må beholde fokus 100 % i mange timer.

Jeg har aldri kjørt tohjulinger, men i snøscooterkjøring har jeg klart å nå det nivået jeg kan holde tritt med tempoet som er satt av erfarne førere. Det gir en god følelse!

Det var for to år siden da vi hadde en lang tur rundt finsk Lappland fra Rovaniemi til de nordvestligste delene av landet. Landskapet endret seg drastisk da vi nådde Kilpisjärvi: plutselig var vi omgitt av høye fjell (høyland, små fjell) og du følte deg veldig liten midt blant dem. Løypen gikk gjennom åpent terreng på vidda, og du kunne raskt bli desorientert da øynene dine lett kunne miste horisonten, tunge støt ristet deg bare på snøscooteren.

Selv om jeg liker å kjøre fort, er snøscooter for meg også en måte å slappe av på og komme midt ut i naturen. Jeg liker utsikten fra snøscootere, og noen ganger stopper jeg bare ved siden av løypen for å beundre ville dyr som rein og fugler.