Emma Kimiläinen nyter en vårtur i Lappland med 2022 Rave RE 850.
NÅR VAR FØRSTE GANGEN DU PRØVDE Å KJØRE SNØSCOOTER?
Emma: Min far kjøpte en snøscooter da jeg var barn. Jeg husker hvordan jeg satt foran ham da han kjørte scooteren. På den tiden hadde vi en hytte i Sør-Finland der jeg kunne kjøre når det var is på innsjøene og det var nok snø til å kjøre. Vi hadde alltid snøscooteren med oss når vi dro nordover på vinterferie. Jeg fikk traktorførerkort da jeg var 15 for å kunne kjøre snøscooter lovlig. Traktor er et av de få kjøretøyene jeg aldri har kjørt ennå!
Jeg hadde mange år uten snøscooterkjøring som voksen, og jeg kjørte bare et par ganger hver vinter. Forrige sesong fikset jeg det, og etter lang tid kunne jeg kjøre flere ganger i Lappland.
HVORDAN VIL DU BESKRIVE DEG SELV SOM SNØSCOOTERFØRER?
Emma: Jeg kjører mest på trail. Jeg liker å fortsette med en sporty stil på så forskjellige trails som mulig. I vår kjøregruppe er jeg som regel den som ber selskapet om å få fortsette å kjøre etter en 2 timers rask tur!
Jeg har også prøvd dypsnøkjøring et par ganger. Jeg synes det er veldig interessant og utfordrende, og noe som passer for meg som elsker utfordringer og alltid vil lære nye ting. I dypsnøkjøring må du bruke en helt annen kjøreteknikk, og du må bruke kroppen din på en annen måte enn i trailkjøring. Det ville vært fantastisk å kunne kjøre mer også i dypsnø neste sesong.
MED FORMELBIL KJØRER DU FLAT BANE UTEN HUMPER OG HOPP. HVA HAR BILRACING OG SNØSCOOTERKJØRING FELLES?
Emma: Mye. I begge sportsgrenene må du ha god reaksjonsevne, kjøreinstinkt og tredimensjonal perseptuell evne. Selv om du sitter i forskjellige stillinger og bruker kroppen din på forskjellige måter i en racerbil og en snøscooter, må du kjøre begge med kroppsfølelse. I en racerbil må du føle hvordan værforhold påvirker en bane og veigrepet – akkurat som når du kjører en snøscooter, må du føle hvordan de aktuelle forholdene påvirker grepet. Det handler om å tilpasse seg kjøretøyet og overflaten og hvordan du justerer egne handlinger for å bli raskere. Snøscooter er god trening for meg og faktisk den eneste sporten om vinteren som deler de samme elementene med bilracing. Snøscooter er også veldig god fysisk trening. I W-serien kjører vi 40 minutter lange løp der gjennomsnittlig hjertefrekvensnivå er omtrent 20 prosent fra maksimal hjerterytme. Pulsfrekvensen er ganske lik den du har i trailkjøring på en krevende, humpete trail.
DU HAR SPESIELT KJØRT MED LYNX RAVE ENDURO-MODELLEN. HVA GJØR DEN SCOOTEREN SÅ BRA TIL DIN SMAK?
Emma: Rave Enduro passer bra til min fysikk og kjørestil. Fjæringen er bare vanvittig god som standard: den er stiv nok og spiser kuler bra. Det korte beltet er optimalt til trail og hjelper en fører av min størrelse til å kontrollere kjøretøyet med vektoverføringer. I nære situasjoner kan du ha en kontrollert glidning med bare en liten berøring av bremsespaken.
600 cc motoren er fin til denne scooteren, og med den kan du gi gass i det rette punktet i svingen – akkurat som med en racerbil. Jeg har også prøvd Rave RE 850-modellen, og uten tvil vil Rave Enduro med samme motor være en fascinerende idé. Bare litt mer kraft, og Rave Enduro vil være min drømmescooter!
HVA VIL VÆRE DRØMMETUREN DIN MED SNØSCOOTER?
Emma: Vennegjeng, noe fjellandskap med god beliggenhet og et par forskjellige scootere. Først ville vi kjørt et par dager sporty på trails til et eller annet sted, overnattet i villmarken og neste dag ville vi fortsatt eventyret vårt med dypsnøscootere. Bål, utendørsfølelsen og herlige mennesker. Dette kan for eksempel skje i Norge eller i Russland.
Det er alltid god stemning under snøscooterkjøring, og jeg kjører aldri alene. Gjennom snøscooterkjøringen har jeg møtt mennesker som har en blanding av eventyrlysten ånd, sportslighet og motorsportmentalitet!
