Tilbake til bloggen

Et eventyr jeg kommer til å huske i lang tid

Snøscooterkjøring over Finland og hjem igjen via Nordishavet


To uker. 5523 kilometer. I fjor vår gjennomførte Lynx-ambassadør Joni Maununen et snøscootereventyr uten like. Joni kjørte Lynx Xterrain RE 850 E-TEC snøscooter over Finland og returnerte til utgangspunktet via Nordishavet i Norge og Kilpisjärvi i den nordvestlige spissen av Finland og det nordligste Sverige.

Laget for lange turer. Joni Maununen gjennomførte et våreventyr med 2024 Lynx Xterrain RE 850 E-TEC crossover-snøscooter. Et lengre og røffere belte enn den vanlige modellen tok seg av fremdriften i tidvis nedsenkede forhold. Toppkvalitets fjæring og støtdemping garanterte kjørekomfort i ulikt terreng.

Finskebukta, april 2023. Foran spruter det av åpent vann i Virolahti, i det sørøstlige hjørnet av Finland. Føreren ser på havet og lurer på hvor reisen vil ta ham videre. Nordishavet i Norge – du må komme deg dit. Målet befinner seg 1100 kilometer nordover i luftlinje på kartet.

– Når du har lagt nok distanse bak deg, merker du at eventyret plutselig har tatt seg inn i din egen komfortsone. Da spiller det ingen rolle om du kjører tre eller ti tusen kilometer, forteller Joni Maununen om hva han følte i de sørlige delene av Finland. Da hadde han kjørt 1800 kilometer av våreventyret.

Jonis reise hadde startet fem dager tidligere fra gården ved hjemmet hans i lapplandske Ivalo. I likhet med de fleste minneverdige turene til Lynx-ambassadøren, som er kjent for sine sprø eventyr, startet påskens ultimate eventyr uten noen forhåndsplanlegging.

– Jeg kjørte først 360 km fra Ivalo til Rovaniemi, og der lurte jeg på hvor jeg skulle dra videre. Opprinnelig hadde jeg tenkt å kjøre til Tulppio, som regnes som et legendarisk snøscooter-reisemål i det østlige Lappland. Jeg tenkte at det ville være så dårlig mobildekning at jeg ikke burde reise dit alene på eventyr på nattestid.

Etter å ha tilbrakt natten i Rovaniemi, vendte Joni Xterrain RE-snuten mot den botniske bukten. Fra kysten satte eventyreren kursen mot Ii for natten, da reisen til Oulu ble avbrutt ved båtkanalen mellom Ii og Oulu.

– Det er bare skrullinger som leker med ufrosset vann om vinteren.

Etter å ha hvilt over natten fant han ut hvilken retning reisen burde ta.

– Jeg tenkte at alle andre hadde dratt på snøscootertur nordover i påsken, så jeg bestemte meg for å dra sørover

Den øde Enaresjøen er badet i kveldslys. Bare det mest nødvendige fulgte med på eventyret. Reservedrivstoffet, ekstra olje og LinQ-posen holdt seg godt på toppen av Xterrain REs tunnel.

En Lynx Xterrain RE 850 E-TEC av 2024-årgang ble valgt som Jonis reisefølge, da den er på sitt beste på lange turer.

– Det lange beltet stabiliserer kjøringen på humpete stier, og det var også nyttig senere da den myke snøen skapte utfordringer. Fjæringen på Xterrain RE er flott for å mestre ulike spor.

Joni hadde bare med seg det mest nødvendige Lynx tilbehør, som var pakket i en LinQ-tunnelbag og Riser Block-bag. I tillegg ble det festet en LinQ Fuel Caddy og en LinQ Oil Caddy på tunnelen i tilfelle det ble lange intervaller mellom drivstoffpåfyllinger.

– Bagen inneholdt klesskift, hygieneartikler, lunch, et BRP-verktøysett, en kniv, et multiverktøy, strips, en lastestropp og gaffateip. Det var selvfølgelig også førstehjelpsskrin og bålopptenningsutstyr.

SNØEN TAR IKKE SLUTT

Etter å ha siktet mot Jyväskylä og også Tampere i Sør-Finland, måtte den dristige reisende innrømme at det var utfordrende i Viitasaari i midtre Finland. Selv om slagordet for turen var #lumieilopu (finsk for snøen tar ikke slutt), begynte snødekket virkelig å tynnes ut i det sentrale Finland.

– Folk sendte meldinger via sosiale medier om at man ikke burde kjøre i den retningen der snøen tar slutt. Det var slik emneknaggen til reisen ble født. Og den så ut til å leve et eget liv.

#lumieilopu Jernbaneovergang ved Kesälahti i Nord-Karelen.

Fra Viitasaari dreide retningen seg mot Savonia-provinsen. Etter å ha kjørt på smale og humpete stier, tilbrakte den reisende turens kaldeste natt i et ly like ved et snøcooterspor.

– Scooterjakken ble til et teppe og bålet varmet så lenge det brant. Natten ute var ganske iskald, så jeg frøys.

Natten i Vieremä var stemningsfull, men kald. I Salla lå forholdene til rette, ikke bare for snøscooterkjøring, men også for overnatting.

Været og kjøreforholdene varierte veldig under turen. Det kunne bli 20 minusgrader om natten, mens de verste dagtemperaturene var på 15 plussgrader.

– Det hastet med å komme seg sørover, for snøen var virkelig i ferd med å forsvinne. På dette tidspunktet hadde jeg allerede bestemt meg for å se Finskebukta fra snøscooteren.

Via sosiale medier kunne folk følge Jonis eventyr nesten i sanntid. Facebooks finske snøscootergruppe mottok flere oppdateringer om snøsituasjonen i hvert område, og meldingsboksen på Instagram var fylt med oppmuntrende meldinger til den ensomme rytteren. Det ble også tilbudt overnatting og annen hjelp.

– Tilbakemeldingene var bare positive, og folk kom hele tiden for å prate og ta bilder når jeg skulle fylle drivstoff et sted eller tok en pause. Det føltes veldig fint.

I løpet av turen skjønte Joni at følgerne som kommuniserte kunne ha en litt annen forståelse av hvilken snømengde som holder for snøscooterkjøring enn en ekte lapplender som er vant til å kjøre under spesielle forhold.

– Jeg bestemte meg for å slutte å stille spørsmål, og fortsatte å navigere ved hjelp av sanntids snøkart på nettet og BRP GO!-appen.

Varme dager, kalde netter og kraftig regn. Joni brukte Lynx Stamina Enduro kjøredress på kjøreturen, som ga god beskyttelse mot skiftende vær. Med under- og mellomlagene til Lynx tilpasset Joni varmen i antrekket etter det aktuelle været for å ha det så behagelig som mulig.

Den minkende snøen forårsaket en guffen overraskelse mellom Lappeenranta og Imatra, der fronten på snøscooteren brøt gjennom snødekket i en grøft og traff en stein. Den øvre A-armen ble bøyd, men heldigvis fikk han hjelp i Imatra hos den lokale Lynx-forhandleren.

– Jeg fikk en ny A-arm av forhandleren og kunne fikse snøscooteren på verkstedet deres. Samtidig fikk snøscooteren en full service siden den hadde kjørt nesten 2000 km og hadde et ukjent antall kilometer i vente. Skiene var utslitte etter å ha kjørt på lite snø, så jeg byttet dem ut med nye. Jeg byttet også hyfaxene og isskrapene for sikkerhets skyld, selv om de fortsatt var i god stand.

MOT NORDISHAVET

Fra Finskebukta fortsatte reisen til Joni og hans Xterrain RE tilbake mot nord, denne gangen langs den østlige grensen av Finland. På vei nordover tok kjøreforholdene seg opp igjen.

– Etter Joensuu hastet det ikke lenger. Det var rikelig med snø å kjøre på igjen, og løypa bar godt.

Alle slags kjøreforhold. Ifølge Joni hadde han all verdens tid til å tenke da han krysset større innsjøer, mens de smale og humpete stiene i Etelä-Savo krever konstant oppmerksomhet fra føreren.

De beste delene av reisen var kanskje i Tulppio - mekka for kjørere på scootersafari på 90-tallet, som var turens opprinnelige mål.

– Tulppio var ett av de beste stedene under hele eventyret. Stiene der er oppmerket som på en motorvei, og det var godt med snø for årstiden.

Fra det østlige Lappland gikk ferden videre mot Saariselkä, hvor snøscooterskiene etter natten vendte mot Nuorgam og den norske grensen. Seks dager tidligere hadde Finskebukta gnistret foran oss, og snart var vi på den nordlige kanten av det kontinentale Europa og beundret det mektige Nordishavet. Tanafjorden i Finnmark fylke var også det nordligste punktet på reisen.

– Å komme seg til Nordishavet var definitivt et av høydepunktene på turen. Men jeg var fortsatt ikke ferdig med å kjøre, så jeg dro av gårde mot vest.

Eventyrets høydepunkter. Den reisende har kjørt til bredden av Nordishavet på Tenovuon i Nord-Norge.

Til Kilpisjärvi tok Joni ruten via Teno-elven, til Karigasniemi-Pokka-Enontekiö. Det var fortsatt nok snø lengst nord i Lappland, men regnet som startet i Kilpisjärvi gjorde kjøringen utfordrende.

– Regnet bløtte opp løypene hele veien, så å holde seg på sporene krevde konstant presisjon. Heldigvis sørget det lange beltet på Xterrain RE for at fremgangen fortsatte selv om snøen, spesielt fra Kilpisjärvi til norsk side, var forferdelig – synkende grøt hele veien.

Jonis mål var å kjøre til kysten av Atlanterhavet i Oteren i Norge, men kraftig regn og varmt vær førte til at elvene som kom ned fra fjellene flommet voldsomt. Å nå Atlanterhavet ved Lyngenfjorden forble derfor med drømmen.

– Den siste elvekrysningen på stien var så voldsom at jeg måtte løfte hendene. Havet ville vært bare 200 meter unna.

Den eneste muligheten var å snu nesen til Xterrain RE mot sør igjen. Det våte og varme været gjorde turen gjennom Vest-Lappland til Rovaniemi utfordrende, men på dette tidspunktet var det uaktuelt å gi seg. Ivalo – reisens utgangspunkt og Jonis hjem – skulle nås ved å kjøre.

FRIHETSFØLELSEN

Mer enn to uker på snøscooteren. Finland fra ende til ende, en fergetur, Finskebukta, Nordishavet i Norge og Treriksrøysa ved Kilpisjärvi. Utmattet, kald, våt, svett. Uforglemmelige øyeblikk alene i villmarken, minneverdige møter med mennesker. Kilometertelleren til Lynx Xterrain RE viste 5523 kilometer i Ivalo.

Langs scootersporene kan du se mange ting som minner deg om fortiden. En gammel buss, båter som allerede har kjørt over Saimaa-sjøen og en villmarkshytte ved Enaresjøen i Lappland.

Joni er vant til å gjøre utrolige eventyr fra før, men den lidenskapelige snøscooterføreren har aldri gjort noe slikt før på snø. Eventyr over hele Europa i de mest eksotiske bilene, Finland rundt på en Can-Am ATV og Sea-Doo vannscootersafarier på Enaresjøen har vært minneverdige på hver sin måte, men å kjøre over 5500 kilometer alene på snøscooter er den typen opplevelse som selv en hardkokt eventyrer vil huske lenge.

– Du kjører scooter i terreng, og spesielt når du kjører alene, er du ofte langt fra hjelp hvis noe skjer. Og det var også en ganske rå innsats fysisk sammenlignet med for eksempel bilturer i Europa.

For de som planlegger en lignende tur, anbefaler Joni å bruke tid på nøye ruteplanlegging. Risikoer må kartlegges på forhånd, og du må vite hvordan du skal forberede deg på dem.

– Jeg anbefaler ikke noen å kjøre alene. Jeg foretrekker også å kjøre med venner, men det er vanskelig å få med noen når du ikke vet hvor du skal og når du kommer hjem. Når man kjører alene, får en spesiell frihetsfølelse, når du selv kan velge reisemål, oppholdssteder, lengde på kjøredagene og hvor lenge reisen skal vare.

– Starten er alltid den vanskeligste delen av turen. Men når du først er i gang, vil du ikke slutte å kjøre.

Den tanken fanger essensen av eventyrerens mentalitet. Og Sisu-mentaliteten til Lynx-førere.

Du vil kanskje også like

  • Sylvis historie

    Sylvis historie



    LES MER
  • OVERNATTING I VILLMARKEN

    OVERNATTING I VILLMARKEN



    LES MER
  • DRØMMER OM LANG REISE I VILLMARKEN

    DRØMMER OM LANG REISE I VILLMARKEN



    LES MER