Vennskapet startet med snøscooterkjøring

De finske sosiale medie-influenserne Inari Fernández og Michele «Minttu» Murphy-Kaulanen ble kjent med hverandre gjennom snøscooterkjøring

Inari: Da vi flyttet til Lappland med familien for noen år siden, hadde jeg en forestilling om at det går ikke an å bo her uten snøscooter. Jeg trodde alle hadde snøscooter hjemme her – på samme måte som en bil. I løpet av den første vinteren her fikk jeg en Lynx, og snart skjønte jeg at jeg ikke kunne tenke meg å bo her uten den. Den har gjort meg i stand til å komme meg rundt og utforske villmarken, selv midt på vinteren.

Minttu: Vårt andre familiehjem er i Tammerfors, sør i Finland, men etter at vi var ferdige med vårt nye hjem i Ylläs i Lappland, har vi tilbrakt mer tid her i nord. Mannen min Sampo ble interessert i snøscooterkjøring, som var favorittinteressen hans da han var ung. Selvfølgelig prøvde jeg det også, men jeg hadde aldri ventet at jeg skulle bli like begeistret for det. Jeg ble mest begeistret fordi jeg endelig hadde funnet en annen måte å komme ut i naturen på enn bare å gå. Snart måtte vi kjøpe enda en Lynx.

Inari: Jeg har dilla på å kjøre opp langrennsløyper i skogen i hjembygda vår. Først tar jeg med barna mine og griller pølser over et bål, og så drar jeg inn i skogen og sleper en løypeprepper etter sleden. Min andre favorittmåte å kjøre på, er å bare dra ut på stiene alene. I tillegg har jeg funnet et nært jente-sccotermiljø på sosiale medier, og vi har tatt noen lengre turer med dem i flott kvinnelig selskap. I løpet av de to første vintrene har jeg over 3000 km på telleren. For meg er snøscooteren et verktøy til både hverdag og eventyr!

Minttu: Jeg kjører mest på trail. Jeg har kjørt i løypene i Ylläs, Levi og Saariselkä. Først var farten ganske lav, men gjennom erfaring og etter å ha fulgt eksemplene til ridevennene mine, har jeg klart å øke hastigheten og fått selvtillit til turene mine.

Inari: Minttus mann Sampo besøkte podcasten min, og sa at de hadde kjøpt snøscootere med Minttu. Sampo hadde fått en idé om at vi ville komme godt overens med Minttu, og på grunn av tipset hans begynte jeg å følge henne på Instagram. Vi begynte å holde kontakt med Minttu, og snart kjørte vi sammen i Levi. Jeg følte straks at vi kom godt overens. Senere har møtene våre på en eller annen måte handlet om snøscooterkjøring.

Minttu: Jeg har alltid ment at noe vesentlig kan oppstå når kvinner slår kreftene sine sammen. Jeg likte umiddelbart Inaris høytsvevende historier, og jeg setter stor pris på hennes utilslørte ærlighet. Snøscooterkjøring har virkelig knyttet oss sammen.

Inari: Snøscooterkjøring alene er ikke nok for vennskap, helt klart. La oss si at kjøringen har brakt oss sammen fysisk og skapt en grunn til å møtes. Jeg setter pris på Minttus oppriktighet og det faktum at hun tør å si sin mening.

Minttu: Det var vel da jeg skjønte at litt mer fart gjør kjøringen mye mer flytende og komfortabel. Hvis du kjører for sakte, blir det rykkvis og tungt. Da jeg så hvordan mannen min Sampo traff humpene, skjønte jeg at du kan også kjøre på den måten – til jeg endelig våget å prøve det selv.

Inari: Som entreprenør møter jeg arbeidstreneren min jevnlig. Han rådet meg til å dra på scootertur alene og ta lunsjen med meg. Under den turen fikk jeg en følelse av at ingenting i denne verden kan stoppe meg. Jeg overlever alt. Etterpå har jeg klart å gjenspeile den følelsen i alt jeg gjør. Jeg føler jeg blir styrket av snøscooterkjøring.

Inari: Jeg har alltid vært et naturmenneske og snakket varmt om å bevege meg i naturen, bevaring og vegetarianisme. For mange har ikke det stemt overens med snøscooterkjøring, i motsetning til for eksempel fotturer. Jeg mener at man kan nyte naturen på mange måter. Jeg sidestiller snøscooterkjøring med båtliv om sommeren. Jeg synes en snøscooterkjører og et naturmenneske passer godt inn i den samme kroppen. I landsbyen jeg bor, ser jeg knapt noen andre kvinner på snøscooter. I begynnelsen møtte jeg holdningen: «La oss se om den damen sørfra kan så mye som å starte en slede, for ikke å snakke om å rygge med den.» Jeg har vist dem at ja, det kan hun!

Minttu: Jeg har også tenkt tanken om at snøscooterkjøring er en veldig maskulin greie. Så innså jeg at med riktig utstyr og en viss selvtillit kan du fikse det – uansett alder eller kjønn. Takket være snøscooterkjøringen har jeg merket at selv jeg kan nyte naturen og powersports. Tidligere har jeg undervurdert meg selv på mange måter, og det var igjen et godt eksempel. Jeg tør jo!

Minttu: En scooterdames sandwich – fylt brød pakket inn i folie oppvarmet på ovnen ved en villmarkshytte. Jeg har også hørt at du kan varme en liten frossenpizza ved siden av sledens lydpotte. Høres stilig ut, så det skal jeg prøve en dag! Jeg er også overrasket over hvor mange forskjellige måter det er å kjøre snøscooter på. Inari sleper en løypeprepper, du kan ha et eventyr utenfor løypa og gjøre lange turer på stien.

Inari: Jeg har lært at det kan være bra å kjøre fortere med snøscooteren. For eksempel, hvis det er slapsete vann på den frosne innsjøen eller elven, må du ha nok fart til å dra gjennom for å unngå å bli sittende fast. Noen ganger føler jeg enorme øyeblikk når jeg overvinner meg selv på scooter. Her er jeg, opprinnelig en frue fra Helsingfors, og sleper en løypeprepper i skogen i Lappland, midt på polarnatten.